Kambo er et sekret fra frosken Phyllomedusa bicolor som har sitt naturlige habitat i øvre Amazonas. Denne tradisjonelle medisinen har blitt brukt blant urbefolkninger i Amazonas. Froskens sekret har bl.a. blitt brukt for økt energi, selvinnsikt, klarhet, utholdenhet og fokus. Men også som en kraftig renselse som jobber på et fysisk, psykisk, emosjonelt, mentalt og spirituelt plan.
I regnskogen så har kambo tradisjonelt hatt 3 hovedfunksjoner:
- Bekjempe infeksjoner og sykdommer (malaria, slangebittt, parasitter).
- Overkomme vanskeligheter og frigjøre blokkeringer som hindrer en naturlig flyt av energi (denne “mentale tåken” kalles panema blant urbefolkninger i Amazonas).
- Som hjelpemiddel under jakt, da kambo gir økt utholdenhet, reduserer sult/tørst og øker sansene. Det antas også at byttedyret ikke lenger kan lukte mennesket, og kambo har ofte blitt verdsatt som en type ‘magi’ i forbindelse med jakt.
Kambo er en av de sterkeste betennelseshemmende, antibiotiske, antimikrobiske og anestetiske substanser som vi kjenner til.
Sekretets sammensetning
Kambo inneholder mange interessante og unike bioaktive peptider, som gjør at kroppens cellereseptorer gjenkjenner sekretet - i motsetning til en fremmed substans. Nevropeptider produseres i hjernen, og hjelper i kommunikasjonen mellom nerveceller. Et peptid i kambo; dermaseptin B2 – er blant farmasøytiske selskaper i søkelyset på grunn av dets potensielle effektivitet mot kreftceller 1. Noen av peptidene har blitt syntetisert, og det finnes mange patenter tilgjengelig, men ingen har klart å reprodusere samme effekt som ved en tradisjonell kambo-behandling. I tillegg til peptider, finnes det også en cocktail av aminer, proteiner, steroider og alkaloider i kambo.
Sekretets sammensetning er bl.a. avhengig av froskens kosthold og miljø. Frosker som holdes i fangenskap i laboratorier, vil eksempelvis ikke lage sekretet.
Hvordan kambo brukes
Kambo sankes ved at sekretet skrapes forsiktig fra froskens ryggkjertler. Den kan brukes fersk, men ofte smøres den på en trepinne for senere bruk. Kamboen som er sanket og tørket mister ikke noe av sin effekt.
Når den skal brukes, blander man litt vann (eller spytt) på trepinnen og skraper frem noen små hvite kuler som administreres via små hull i epidermis (overhuden). Hullene blir brent på huden med en (annen) liten pinne som gløder på tuppen, men det vil ikke gi blødning siden man kun bruker hudens øverste lag. Det vanligste er å brenne 3 til 9 punkter på huden, og det er ofte nok dersom det er ditt første møte med frosken. Når kamboen legges på punktene vil den bruke lymfesystemet som transportmåte i kroppen.
Etter at kamboen fjernes, gjenstår det kun små punkt/arr på huden. Disse blir ofte forsvarlig tatt hånd med drageblod (Croton lechleri) for å unngå infeksjoner og fremme healingsprosessen i huden.

Øverste rekke: Gamle kambopunkt med skorper, der de perifere har falt av og etterlatt små arr. Nederste rekke: Klienten har brent nye punkt ved siden av de gamle punktene, og har deretter fått administrert ‘fersk’ kambo på huden.
Før selve kamboen settes på vil klienten drikke 2-3 liter vann for å fasilitere prosessen med å kaste opp (i Amazonas er det mer vanlig at man drikker caicuma; en suppe av maniok, som er full av elektrolytter). Kort tid etter at kamboen settes på punktene, vil de fleste først kjenne en varm følelse i overkroppen, samt raskere hjerteslag. Dette sies å være tegn på at kambo scanner kroppen og identifiserer områder som er ubalanserte. Peptidene i kambo vil først øke blodtrykket, for deretter å senke blodtrykket etter noen minutter. Sekretet presser ut giftstoffer fra cellene og dette gir ubehagelige symptomer som ofte frembringer kvalme, oppkast og brekninger – noe vi ønsker i denne renselsesprosessen.
Er det farlig / ulovlig?
Ikke alle kan ta kambo, da det finnes noen viktige kontraindikasjoner å vurdere i forkant. Det er store individuelle forskjeller i hvordan kroppen reagerer, men det er ikke uvanlig at ting vil ut, enten det er oppkast, avføring, svette eller tårer. Behandlingen er intensiv, men relativt kortvarig (ca. 25-35 minutter). Siden kambo har sin egen intelligens og ofte presser frem ting man holder skjult for seg selv, så må medisinen holdes sterkt energetisk og derfor anbefales det å kun utføre seremonier hos en erfaren utøver. Ved å bruke usertifisert kambo, vil du ikke være sikker på om din kambo er blandet ut med noe annet eller om de som har sanket kambo har gjort det på etisk måte.
Kambo er ikke psykoaktivt/psykotropisk, og er lovlig i alle land - med unntak av noen begrensninger i Brasil (markedsføring) og Australia (enkelte stater har strengere regelverk).
Bruk i nyere tid
I tillegg til tradisjonelle behandlinger, er det mulig å bruke kambo i protokoller som er mer skånsomme (lagvise behandlinger der man får ett og ett punkt av gangen). Dette kan være til hjelp for de som har skjør helse, blir engstelige av tanken på en tradisjonell seremoni eller sliter med å drikke vann på kort tid. Det er også mulig å jobbe med chakraer eller meridianer i samspill med kambo ved å bruke punkter som aktiverer disse systemene. En nyere protokoll bruker også ørene for å ta i bruk potensialet som finnes i aurikulær terapi. Sistnevnte kan være effektivt ved emosjonelle/psykologiske tilstander, og bruker da punkter kjent fra øreakupunktur.
Andre medisiner
Det er andre medisiner fra regnskogen som kan tilbys i sammenheng med kambo. Den vanligste er rapé (hapeh), men dersom du ikke ønsker nikotin, kan dette fint sløyfes. Rapé kan være effektiv under en kambo seremoni for å løse opp blokkeringer.
Noen tilbyr også sananga, som er øyedråper som gir visuell skarphet og klarhet. Når dråpen møter øyet vil man kjenne en sterk stikkende følelse i øynene, og dette kan vare i opptil 15-20 minutter. Styrken på dråpene vil holde seg lengere dersom dråpene oppbevares i kjøleskap. Sananga jobber også med å løfte negative energier som f.eks. milde depresjoner eller nedstemthet, samt smertelindring. Sananga er i seg selv en sterk medisin, så på samme måte som rapé - så er det ikke obligatoriske elementer i samspill med kambo, men kan være utfyllende.
Kilder:
van Zoggel H, Carpentier G, Dos Santos C, Hamma-Kourbali Y, Courty J, et al. (2012) “Antitumor and Angiostatic Activities of the Antimicrobial Peptide Dermaseptin B2.” PLoS ONE 7(9): e44351. doi:10.1371/journal.pone.0044351 ↩︎